Historikk for HSI’s 50-års jubileum 13. oktober 2012.          
av Arnulf Wahlstrøm.

50 års historikk i stikkordsform.

Stiftelsen.
1962:25 november 1962 tok Magne Føleide initiativet til å danne Halden Vektløfterklubb. Han var politi og aktiv vektløfter.
14 personer  møttes på Bergs kafeteria og der ble klubben konstituert. 15 kroner kostet for øvrig medlemskontingenten den gangen.

1963:Treningen foregikk til å begynne med på pikeskolen (Os).
Treningstid 2 timer/uke. Utstyr i kasse.

Arr. Vektløfterstevne med deltakere fra Oslo, Larvik, Moss, Halden. HVK deltok med 7 løftere på Oslomesterskapet i styrkeløft.

Ny formann: Sturla Okstad. Rørlegger fra Namsos.

Kontingent 15 kroner.  30 medlemmer.

1964: Ny formann Jan Willy Svendsen

1965:Finn Johansen norsk styrkeløftmester (u.off. NM) i jr. 70-80 kg.

Trening på Gutteskolen (Sentrum).

1966: I 1966 flyttet klubben til Tistedal gml. Yrkesskole.

1967:Vektløfterstevne på Os skole. Lagkamp mot Bäckefors AK. Tap 4-2.

Tistedalen gml. Yrkesskole.
1969:Jeg kom til Halden i mars 1969 og som aktiv vektløfter med NM som siktemål en tid senere og konkurransestang på flyttelasset, var jeg meget ivrig etter å finne meg en treningsmulighet i byen.

De færreste visste noe om klubben og jeg ble sendt rundt både til gutteskolen og pikeskolen, men det var først da jeg fikk kontakt med Jan Svendsen i HA at jeg ble vist lagets treningssted i Tistedal Yrkesskole .Det var ikke et alt for fristende syn som møtte meg, men det var i hvert fall et sted å trene, selv om ikke gulvet var rengjort det siste året og det lå ca. 2-3 cm med støv og sand i et homogent belegg over hele gulvet.

De 5-6 medlemmene som trente drev stort sett med mosjonstrening og kroppsbygging, så aktivitetene var ikke så voldsomme. Annerledes ble det når jeg fikk rigget til noen sponplater som løfteplatt og begynte å hive vekter over hodet . Når stanga gikk i gulvet  etter et mislykket rykk, utviklet det seg en gedigen støvsky som dekket alt og alle i flere minutter og trengselen i vinduet etter frisk luft ble voldsom for alle som trente.

En skikkelig rundvask løste støvproblemet, men verre var det med vaktmester Larsen i 4. etasje. Når vektstanga deiset i gulvet, gikk det nøyaktig 30 sekunder før Larsen kom stormende inn døra med runde øyne og strittende hår. Da fikk vi i høye ordelag beskrevet hvilken katastrofe som vårt bråk forårsaket i hans leilighet med glass som klirret og bøker som beveget seg i bokhylla – det var så vidt han og kona berget livet. Hvis det ikke ble en brå slutt på bråket skulle han ringe politiet.

Vaktmestere bør man erfaringsmessig holde seg på god fot med, så vi lovte alltid bot og bedring og sa oss hjertens enig med Larsen.  Han vandret derfor blid og fornøyd ut døra tilbake til sin leilighet, og så vel lyst på tilværelsen inntil det neste uunngåelige smellet oppsto, og da var sirkuset i gang igjen.

På de 3-4 årene Larsen var vaktmester etter at jeg kom inn i klubben, viste han en beundringsverdig utholdenhet når det gjaldt å gi oss kjeft for treningsbråk. Episodene kunne gjenta seg flere ganger hver kveld, men Larsen ga aldri opp – og det gjorde heller ikke vi.

>>> NESTE SIDE >>>